For noen uker siden gikk vi rundt i Arendal og skulle ta bilde av mennesker og steder. Da var vi på utskikk etter uttrykk, hendelser, skygger,lys, linjer og komposisjon. Videre fikk vi og noen hjelpelinjer i hva vi kunne se etter, for eksempel mennesker som bare gikk rundt i byen, var på shopping, i hastverk eller på vei ut av en buss. Vi tok over 100 bilder, og vi kunne nesten tatt flere, for når vi kom tilbake på skolen var det kun 8 som ble ganske bra. Alle bildene tok vi med iphone, og slik ble de beste resultatene etter redigering:
.PNG) |
| Menn i arbeid utenfor biblioteket |
Her prøvde vi å komponere bildet i det gylne snitt. Likevel kunne vi kanskje plassert mennene litt mer til høyre, men problemet var da at en ikke fikk like mye med av byen bak. Noe som var litt morsomt med dette bildet var at han akkurat kastet steina opp i containeren når vi tok bilde.
 |
| En tankefull dame på Mc Donald's |
Her fikk vi både med linjer og komposisjon ved hjelp av boret, sofaene og veggen bak med treplatene. Samtidig får man med trafikken, trærne og gaten på utsiden av vinduet.
 |
| Rulletrappen på Arena |
Her ser man symmetrien og hvordan rulletrappene danner fine linjer og komposisjon . Likevel skulle jeg ønske jeg hadde fokusert mer på menneskene enn bakgrunnen. Og samtidig ser jeg nå at jeg heller burde tatt bilde av når personene kom mot meg. For det hadde vært mer interessant å se ansiktsuttrykkene deres enn ryggene. Noe som også var litt dumt var at kvaliteten på dette bildet ble ganske dårlig når jeg tok det inn i photoshop. Men samtig gjør rulletrappene det så interessant at jeg ville ha det med.
 |
| En jente og skyggen hennes |
Dette bildet er litt annerledes enn de andre for her ser ikke mennesket, og i hvert fall ikke ansiktet hennes. Her er det en jente som står og skal skrive en melding, og står akkurat under lyktestolpen. I tillegg blir det et fint mønster(med mange linjer) som en slags bakgrunn på grunn av brostein på bakken.
 |
| En dame på vei ut av bussen |
På dette bildet slo med en gang temaet "i farta" inn. For her kommer damen i full fart ut av bussen, og holder fortsatt billetten i hånden. Likevel skulle jeg ønske hun ikke hadde hatt solbriller på slik at vi fikk sett øynene hennes. For jeg synes det blir mer interessant med ansiktssuttrykk eller øyekontakt på bildet.
 |
| To eldre mennesker ved inngangen til Arena sitt parkeringshus |
Dette synes jeg var en av de bedre fordi her fikk jeg ansiktsuttrykkene med. Og bildet hadde blitt enda mer spennende visst vi hadde fått øyenkontakt. Men på den andre siden var bakgrunnen her med på å forstyrre motivene, men likevel synes jeg at dette var fint.
 |
| Fotografert i Tollbodgaten |
Dette bildet tok jeg ved å stå oppå kanten på fontenen og fikk innsyn i Tollbodgaten. Her fikk man se hvordan hverdagen i byen kan være. Her har jeg lagt fokuset på gata, og ikke på menneskene. Her rammer bygningene og trærne inn bildet. Og man føler en blir på en måte dratt inn i bildet og mot huset i enden. Dette bildet hadde det vært spennende og se visst jeg hadde lagt vekt på menneskene som var der. Og nå ser jeg at jeg kunne tatt enda flere bilder, og kanskje prøvd andre veien(inn mot fontenen).
Redigering:
Jeg tok alle bildene inn i photoshop, og satt de over til svart/hvitt. Grunnen til at jeg ikke ville ha det i farger var fordi jeg synes motivene(for det meste menneskene, med unntak av lyktestolpen) stod mer i sentrum når fargene ikke forstyrret, og fikk et mer spennende uttrykk. Deretter brukte jeg brightness/contrast og curves for å få frem kontrastene mellom, bakgrunn, mennesker, ansikt, skygger og lys. Videre brukte jeg powerpoint og la en svart ramme rundt bildene, og brukte så utklippsverktøyet på pc'en til å klippe og lagre det. Egentlig ville jeg brukt indesign, men pc'en min var så treig de dagene jeg redigerte at det gikk da fortere med powerpoint. Jeg synes den svarte rammen, rammet fint inn svart/hvitt effekten og gjør at øyet fortere blir dratt inn i bildet og mot motivet/motivene. Siden det er ramme på alle bildene, og de har samme svart/hvit tone blir det mer helhet i bildeserien.
Hva du har lært og hvordan likte du oppgaven?
Gjennom denne oppgaven har jeg lært mye om hvordan man skal ta street photography, mye gjennom videoene vi så i timen, men også da vi prøvde det i praksis. Jeg har blitt enda bedre på å redigere bilder ved å se om de ser best ut i farger eller sort/hvit, og hvor mye kontraster, brightness og curver jeg eventuelt burde bruke. Samtidig har jeg blitt mer bevist på vinkling og komposisjon i bildet. Samtidig lærte jeg at man bare burde ta så mange bilder man klarer. Og derfor bør man tenke sjapt og ta bildet utansett om man er usikker på om man får bruk for det senere, da har man det i hvert fall. Og kanskje når man begynne og redigere så ser en at bilde faktisk var kjempefint.
Jeg likte oppgaven godt, men synes det var litt vanskelig i begynnelsen og kanskje litt rart og ta bilder av andre mennesker. Men jeg kom fort inn i det, og da var det kjempe gøy. For man kunne ta bilder av så mye, og selv om man tok bilde av samme personene flere ganger, ble alltid bildene forskjellige. Samtidig synes jeg det var deilig å få lov å ha en oppgave hvor vi kunne være ute og ikke i klasserommet. I tillegg var vi helt på egenhånd, og kunne finne ut hvordan vi ville løse oppgaven. Det var jo ganske utfordrende, men jeg synes det var gøy og en god erfaring.
Inspirasjon:
Min mening om Street Photography?
Nå har jeg sett at mye av kunsten ved Street fotografering er å fange hendelser som skjer rundt om i samfunnet. For eksempel mennesker som snakker sammen, går over gata eller bare noen som sitter og koser seg i sola. Det er selve det å fange ansiktsuttrykk som ofte gjør Street photography så spennende, men også det at akkurat det bildet en tok er det eneste, er en hendelse og et øyeblikk som ikke kan gjenskapes akkurat slik den var, for da kan det ofte se stift ut. Så det som er det gøye er å prøve å se hverdagen fra en annen side,og se gjennom byen på jakt etter motiver som kunne vært gøy og tatt bilde av. Street fotografier er derfor veldig levende og naturlige, og det er det som jeg synes er så fint med det. Samtidig er det viktig å ta mange bilder, og man kan aldri ta for mange, og plutselig har man tatt et helt fantastisk bilde ut av alle de bildene man tok. Så det er selve overraskelsen man kan få ved å ta disse bildene, som er så spennende.
