Helene Christiansen: januar 2013

HVA OPPGAVEN GIKK UT PÅ:

Oppgaven gikk ut på å velge en fotograf man interessere seg for. Deretter å finne fakta om fotografens fotografier, billedspråk eller sjanger han bruker i fotoene sine, og om fotografen har en samfunnsrolle, engasjement. I tillegg skulle en velge ut ett av fotografiene hans som man likte ekstra godt, og skrive en bildeanalyse ved å bruke denotativ og konnotativ metode. Senere skulle en selv fotografere 3 bilder ved å ta i bruk fotografens billedspråk. Disse skulle man videre redigere i Photoshop, og legge alt ut på bloggen til slutt.

GRUNNEN TIL VALGET AV FOTOGRAF:

Jeg så først gjennom arket med de ulike fotografene på for å orientere meg over hva hver enkelt tok bilde av. Det var ut i fra budskapet jeg valgte den fotografen jeg ville fordype meg i. Det ble Lee Friedlander, fordi jeg synes måten bildene hans fanger omgivelsene på gjorde de spennende og unike. I tillegg interesserer jeg meg for ulike sider ved samfunnet. Det er gøy og plutselig å se og sette fokus på sider ved hverdagen man vanligvis ikke legger merke til. Friedlander setter nemlig frem ulike miljøer i USA, og det skulle bli spennende og se om jeg klarte og gjøre det i Norge.

Lee Friedlander

Selvportrett: Lee Friedlander

Friedlander ble født i Washington i 1934,og er en av verdens mest viktige nålevende fotografer. Han begynte å ta bilde av det Amerikanske samfunnet fra ca.1948. Gjennom bildene sine skildrer han ulike kulturer i samfunnet. Som han kaller for urban "social landscape". For eksempel et bilde av en tv med en kjendis i, som representerer påvirkningen TV-en og kjendisene har på oss mennesket.

Samtidig er han kjent for en del selvportretter, de begynte han å fotografere i 1960- årene, og som han igjen fortsatt med på slutten av 1990 tallet. Disse ble publisert i en monografi(hvor man skriver om et enkelt tema eller en kunstner) i Fraenkel Gallery i 2000. Arbeidet hans ble også brukt på the Museum of Modern Art. I tillegg kom noen av fotografene hans i Playboy rundt 1985, der i blant et svart/hvit nakenbildet han hadde tatt av Madonna for en del år siden. I tillegg tok han bilder av andre kjente musikere, selv likte han musikkstilen jazz, og ofte var de musikerne avbildet. I motsetning til bildene av Madonna var de helt firkantede og i farger. Senere har han også laget mange utstillinger selv, noen eksempler på dette kan være Sticks and Stones, Apples and Olives, Family og At Work. Mens i 2010 ble all den kunsten han hadde lagd utstilt på Whitney Museum of American Art i New York, hvor temaet ble hetende America by Car.

Billledspråk/sjanger:

Leica 35mm kamera

Han var enten ute på veien og tok bilder, eller i et mørkerom og lagde print. Hos han fantes det ikke interesse av å bli kjent, kun fotograferte for sin egen del. I tillegg tenkte han ikke lenge over før han tok et bilde, hjernen hans bare jobbet på en veldig spesiell og særegen måte, hvor bildet nesten skapte seg selv. Han er selvlært, og ikke et produkt av skolen slik mange fotografer er i dag.

På 60 og 70-tallet arbeidet han mest med Leica 35mm kamera og tok bilder i svart/hvitt. Hvor han tar for seg bylivet, landskap, mennesker og andre ulike objekter. Han likte godt og ta bilder av landskap med mennesker i det, for å se hvordan naturen endret seg. Da brukte han ofte seg selv som statist, et eksempel på det kan være et fotografi der en grein kommer litt i veien for ansiktet hans. Dette var med på å utvikle han til en fotograf med mere variasjon. Han brukte oftest refleksjon, linjer og komposisjon, samt plakater og skilt. For å vise refleksjon brukte han for eksempel vinduer og speil. Grunnen til hans fasinasjon av refleksjon var fordi det var den eneste gangen det motivet(refleksjonen) kom til å se akkurat slik ut. Dermed var den eneste måten og fange denne hendelsen på å knipse et bilde. Mens gjerder og stolper brukte han for å danne linjer, dybde og komposisjon. Mens plakater og skilt tok han bilde av for og viser hvordan den moderne hverdagen så ut. Grunnen til at han etter hvert begynte å ta nakenbilder skyldes at han fortsatt ønsket og ta bilder når det var dårlig vær, og da mente han han kunne gjøre inne. Dermed fant han ut at det kunne være spennende og prøve ut å fotografere den nakne menneskekroppen. Som nevnt tidligere valgte han og gå over til å ta selvportrett, og holder fortsatt på med dette i dag. Alle bildene hans er tatt i svart/hvitt, med unntak av noen tidligere kjendisbilder. Flere ulike fotografer har blitt inspirert av måten han skildrer omgivelsene sine på, og jeg skal selv senere i denne oppgaven ta ulike bilder ved å bruke hans billedspråk. Her velger jeg og legge fokus på streetfotography, mens kjendisbildene, nakenbildene og landskap har jeg valg å se litt bort i fra for å begrense oppgaven. Derfor har jeg ut i fra mine tre bilder lagt vekt på det jeg mener er det mest sentrale i billedspråket til Friedlander.

Bildeanalyse:

LEE FRIEDLANDER: MANNEQUIN

Denotativ bildeanalyse(beskriver kun hva en ser på bildet):

Bildet er tatt i sort/hvitt og i forgrunnen ser man en dame som står litt bøyd fremover med et ganske tomt uttrykk i fjeset. Håret er litt busstette og hun har surmunn og ser derfor ganske missfornøyd ut mens hun skikker ut av vinduet. Ut i fra antrekket ser hun ut som en kontordame med skjorte og blyantskjørt. I tillegg ser vi at hun er inne i et bygg og skikker ut av et stort vindu. I vinduet reflekteres byen, der en ser hvordan hverdagen er. Det fotografiet er tatt i en by, hvor det er, veiene, en del store og høye bygninger, noe som gir ulike linjer og komposisjon. Det virker også som det er sommer eller i hvert fall at det er varmt der pga. palmene. I tillegg er det en mann som står og skikker inn i vinduet fra fortauet utenfor, og siden han går i shorts så indikerer også dette på at det er sommer og varmt. Samtidig er det noen biler på veien, og det kan tenkes at det til vanlig er en travel by med masse mennesker. Mens i bakgrunnen er det et klesstativ med masse klær og det ser derfor ut som innsiden av en butikk.

Konnotativ bildeanalyse(tolker et bildets innhold):

Friedlander har fotografert bildet i en skrå vinkel fra høyre, og får derfor mer fokus på damen og ikke selve butikken. Hun har ikke sko på seg og en kan derfor anta at hun ikke er en ekte dame. For det er ikke vanlig å gå ut uten sko. For som en ser på navnet på bildet er hun en mannekengs dukke. Butikken bruker altså henne til å vise frem klærne til kundene, for å friste dem inn i butikken for å handle. Friedlander brukte her sitt håndholdte 35-mm kamera som han også brukte litt tidligere i karrierene hans. Dette kunne han ta med seg overalt og bare ta bilder når han følte for det. Her var hovedfokuset refleksjonen i vinduet. Og siden jeg har lest om han sin teknikk så vet jeg at han liker godt å ta bilde med refleksjon, fordi det skimtes ulike refleksjoner hele tiden. Og dette var den eneste gangen akkurat den refleksjonen viste seg. For den er ikke konstant, slik som mange andre objekter. Dermed var den eneste måten å fange denne hendelsen å ta et bilde. Mye kan tyde på at mannen en ser på bildet er Friedlander selv fordi han holdet den ene armen opp litt foran ansiktet akkurat som han skal ta et bilde, og i tillegg står han vendt mot butikkvinduet. Samtidig vet jeg at han nesten alltid får med seg selv i de ulike refleksjonsbildene han tar.

Friedlander begynte å fotografere mannekengs dukker fra 2009-2011 i blant annet San Francisco, dermed bekrefter det påstanden om at fotografiet er tatt et nok så varmt sted. Palmene avslørte det, og det er også et av kjennemerkene til San Francisco.

--->>>Film om Lee Friedlander, hvor jeg fant mye av faktaen min

Mine bilder inspiret av Friedlander:

Bildet tatt utenfor kulturhuset

Blenderåpning: f/2.8

Eksporteringstid: 1/355 sek

ISO: 80

Til å fotografere dette bildet brukte jeg iphonen min. Jeg hadde tidligere sett et bilde hvor Friedlander hadde fotografert en tv i en stue som viste en kjendis på skjermen. Dermed skildrer han hvordan samfunnet i hjemmet var på den tiden, hvordan stue man hadde, landets fremgang(nesten alle hadde fått seg tv), kjendiser som påvirket hverdagen. Det bilde inngår i samlingen kalt "The Little Screens". Derfor tok jeg dette bildet for å skildre hvordan verden har utviklet seg, med tanke på teknologien. Selve fokuset ligger på selve jenta, fordi jeg ville at handlingen hun utfører skulle stå i sentrum. Nemlig det å snakke i telefonen. Det viser hvordan samfunnet vårt er i dag, og hvordan dette er en del av hver enkelt sin hverdag. Dette er også sider ved hverdagen man ikke lenger registrerer, nemlig hvor avhengig vi er blitt av teknologien i de Vestlige landene, for eksempel i Norge.

Bildet av refleksjonen i kulturhuset

Blenderåpning: f/2.8

Eksporteringstid: 1/479 sek

ISO: 80

Flere ulike bilder som han har tatt har vært refleksjon i et vindu, noe vi også har jobbet med tidligere i trykk og foto. Han syntes det var interessant fordi det alltid var forskjellig lys, hendelser mfl. som kunne være med på å endre bildet. Slik refleksjonen viste hendelsen og miljøet skjedde kun i det øyeblikket, som nevnt over prøvde han og fange det. I dette bildet er det også linjer som er med på å komponere bildet på en annerledes måte, bildet blir delt i 2 av linjene mens mennesket(meg) drar de to delene sammen. Øverst ser vi byen med kirken og Sam Eydes plass, under strekene ser vi pianoet som skinner gjennom glasset fra innsiden, mens jeg tar et selvportrett av megselv i venstre hjørne. For oftest var det seg selv han brukte som statist. Dermed får jeg visst en side med samfunnet en ikke ofte legger merke til i hverdagen. For hvor ofte ser en egentlig på selve vinduet i byen, og ikke hva som er bak det? I tillegg til refleksjon, selvportrett, linjer og komposisjon, finnes det også skygger fordi sola gir ulike lyseffekter. Dette var noe Friedlander syntes var interessant og brukte det i flere av sine bilder. Dette bildet har jeg også fotografert med iphonen.

Bildet tatt ved Kolbjørnsvik på Hisøya

Blenderåpning: f/2.8

Eksporteringstid: 1/800 sek

ISO: 160

Tidligere har Friedlander tatt flere bilder av ulike landskaper ved å ta bildet i refleksjonen som speilet på utsiden av bildøra ("America by cars"). Det var disse bildene jeg hadde i tankene og jeg ville gjøre en liten tvist på i dette fotografiet. Her har jeg prøvde å få med humor, refleksjon og meg selv, bare virkemidler i Friedlander sitt billedspråk. Dermed brukte jeg speilet som et verktøy for å få frem refleksjonen av venninnen min sitt fjes. Humor fikk jeg frem ved at jeg plasserte meg bak speilet til den parkerte scooteren, noe som fikk det til å se ut som at hennes fjes tilhørte min kropp. Bildet tok jeg med stativ for å få frem et slags selvportrett (selv om det kun er min kropp, og ikke mitt ansikt), dette er noe Friedlander har brukt i sitt billedspråk mye i løpet av de siste årene. Dette bildet valgte jeg og rediger litt lysere enn de to andre, fordi en del av fotografien han er ofte ganske lyse, dermed fikk jeg variert og vist både et lyst og et mørkt svart/hvitt bilde.

ALLE BILDENE:

- Noe som er sentralt og som jeg passet på var at det var fint vær alle dagene jeg skulle ta bilder. For ut i fra dokumentaren (link over) ble det sagt at visst det var dårlig vær ute så arbeidet han heller inne i for eksempel mørkerommet sitt eller tok nakenbilder.

- Jeg redigerte alle bildene i photoshop. Først redigerte jeg de over i grayscale for det er det som går igjen i flesteparten av Friedlander sine bilder. Deretter brukte jeg crooptool for å beskjære de. Bildene var dermed veldig lyse, derfor brukte jeg videre brightness/contrast, samt curves for å få frem kontrastene i bildene, for eksempel når det gjaldt skygger, bakgrunn og forgrunn. Dette gjorde bildene mere klare og mørkere, akkurat slik jeg ønsket, og slik Friedlander gjør i sitt billedspråk.

Egenvurdering:

Denne oppgaven synes jeg var en av de gøyeste oppgavene vi har hatt til nå, for den var så variert. Vi fikk spesialisere oss på en kjent fotograf og han billedspråk, og i tillegg prøve og sette oss inn i han sin tankegang. Jeg synes det var spennende å lese om han og se på fotografiene hans, jeg ble veldig inspirert og gledet meg til å selv fotografere. I tillegg var oppgaven ganske utfordrende og det var vanskelig å begrense seg når det var så mye spennende og ulikt Friedlander har fotografert og opplevd i løp av livet sitt. I løp av denne oppgaven har jeg lært det å finne gode kilder og gjøre reseach, skrive en utfyllende bildeanalyse, og å fotografere ved å bruke en annens bildesjanger. Samtidig har jeg lært enda bedre å bruke linjer og komposisjon som virkemidler, se på ulike sider ved samfunnet, bruke refleksjon, redigering(svart/hvitt, brightness/contrast, curves), selvportrett og i tillegg litt humor. Alt i alt ble jeg ganske fornøyd med resultatet og jeg har virkelig lært mye om Lee Friedlander, og forstår nå bedre hans billedspråk og skal ta det med meg videre i mitt billedspråk.